Årets siste klubbmøte med julegrøt samlet en god del medlemmer i kaffebaren på
Sola Flymuseum. Det formannen hadde oppfordret til, var å ta med noen modeller for
visning og kommentarer. Det ble det ikke så mye av, men vår helikoptermann,
Jon Roger Thomassen var hjelpsom med å sette opp et nytt helikopter til en av medlemmene.
Jostein Lunde, som heller vil bygge fra tegning enn å kjøpe ferdig produserte modeller, hadde med seg en nesten ferdig modell av Macchi M.33 flybåt. Her er hans beskrivelse av prosjektet:
Macchi M.33. Den siste Schneider Cup flybåt.
Hastigheten hadde etter hvert kommet opp i over 200mph, og det ble mer og mer kritisk for de små «speedbåtskrogene». Mario Castoldi, Macchi’s sjefsdesigner, testa mange skrog og kom fram til et som kunne tåle større bølger i høye hastigheter. Pilotene rapporterte også om flutter, så ny tykkere ble testet, men fremdeles mente de det var utrygt å fly M33 på full throttle. I tillegg svikta motoren, og reservemotoren var ikke god nok. Så i New York Schneider Cup, 1925 ble M33 utklasset. 2-flottørfly vant, M33 ble nr. 3.
Min modell: 90 prosent blue foam, resten balsa, furu, karbonstenger, xfiner og papir. Tegning: RCM&E, 1997.
Formet skrog i en blokk bluefoam. Delte den i 2 på langs og holet ut. Så mye skjæring, smiing, fresing og pussing før forsterkinger og kledning
med papir. Vinge og haleflater. Bygges tradisjonelt, men forsterkes selvsagt tilstrekkelig. Merk: Vinge og haleflater kles med 2mm bluefoam.
Bluefoam veier bare halvparten av balsa, så her spares mye vekt.
Trad. bygd: 3500g
Min modell: 2500g (håper jeg)
Data: Macchi M33
Vingespenn: 1730mm
Vekt, flyklar: 2500g
Motor: Graupner Compact 565z, 14,9V
Prop: APC 12x10e
Tekst og Bilder Jostein Lunde og Reidar Johansson
